De fleste tisper har løpetid 2 ganger i året, men variasjonene er store. Det er ikke unormalt at noen tisper har løpetid 3 – 4 ganger i året mens andre tisper bare har 1 gang i året. Tisper får løpetid hele livet ut og intervallet mellom løpetidene holder seg ganske konstant for en og samme tispe. Hos eldre tisper kan intervallet mellom løpetidene øke.

Det er i dag mulig å hindre at tisper får løpetid. Behandlingen består av en sprøyte som tispa får med 5 måneders mellomrom, noe hyppigere innledningsvis. Denne behandlingen er ikke lenger forbundet med vesentlige bivirkninger da et nytt preparat har erstattet det preparatet dyrlegene benyttet tidligere.

Kortvarig utsettelse av løpetid. I enkelte sammenhenger kan det være ønskelig å utsette løpetiden for en kortere periode. Tispa får da tabletter i det tidsrommet man ikke ønsker løpetid. Denne behandlingen egner seg kun til kortvarig utsettelse av løpetid.

Denne behandlingsformene anbefales ikke til tisper som skal brukes i avl.

Kastrering/sterilisering av tispa er en mer ”permanent” måte å unngå løpetid på. Dette innebærer et kirurgisk inngrep hvor i de fleste tilfeller både eggstokker og livmor blir fjernet. I Norge skal det, i følge loven, være medisinske eller bruksmessige årsaker til å kastrere hunder. Denne behandlingsformen må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kontakt dyrlegen for mer informasjon.

Innbilt drektighet. Noen tisper utvikler innbilt drektighet etter hver løpetid. Tispa tror hun er drektig selv om hun ikke er det. Symptomene kan være fysiske og/eller psykiske. Vekt økning, økt matlyst og melkeproduksjon er vanlige tegn. Av adferdsendringer kan nevnes redebygging, tispa bærer på gjenstander og behandler dem som avkom og uvilje mot å forlate huset.

Det er naturlig for ei tispe å bli innbilt svanger etter løpetid. I en ulveflokk vil ofte ledertispa sette bort valpene til de innbilt svanger ”ammene” tispene av lavere rang. Dette fører til at ledertispa raskt kommer i brunst igjen og naturen aver på denne måten videre på den til enhver tid genetiske kombinasjon som har størst mulighet til å klare seg best under de gitte omstendighetene.

Ved svake og moderate symptomer kan tilstanden gå raskere over hvis man reduserer matmengden til tispa og øker mengden mosjon. Kun ved sterke symptomer kan det være aktuelt å behandle tilstanden. Før behandling settes i gang er det viktig å få undersøkt tispa hos dyrlegen for å fastslå at tispa ikke er drektig eller lider av annen sykdom.