Et huggormbitt kommer alltid uventet, enten det er hund eller eier som rammes. Hunder blir som oftest bitt i hoderegionen eller labbene. Den angrepne kroppsdel vil kunne hovne relativt kraftig opp. Huggormgiften består av en blanding av flere stoffer. En del av giften nedsetter blodets koaguleringsevne, og blodkarveggene påvirkes slik at væske lekker ut i omliggende vev. En annen del av giften virker lammende på hjertemuskulaturen. Etter bittet kan det oppstå en kraftig hevelse i bittområdet. Det kan utvikles et anafylaktisk sjokk som innebærer et akutt, dramatisk blodtrykksfall med påfølgende sirkulasjonssvikt og kollaps. Hevelser i hals- eller hoderegionen kan klemme sammen luftveiene slik at dyret kveles. I dagene etter bittet kan giften ødelegge leveren slik at hunden blir allment syk og i verste fall dør av leversvikt.

Mange av oss har huggormtabletter liggende hjemme, men har dem sjelden med på tur. Med en Lifeline førstehjelpsknapp hengende i halsbåndet til hunden, eller festet i eget nøkkelknippe, har man alltid hoggormtabletter tilgjengelig. Lifeline førstehjelpsknapp kan kjøpes på klinikken.

Dersom hunden blir bitt av hoggorm:

Åpne førstehjelpsknappen og gi tabletter umiddelbart.
Ved hoggorm / vepsestikk kan man gi prednisolon tabletter på følgende måte:

• 1/2 - 1 tablett pr 10 kg kroppsvekt gis i munnen.
• Tabletten plasseres så langt bak på tungen som mulig.
• Hold hundens munn igjen og stryk forsiktig nedover på hundens hals til den svelger.
• Har du tilgang på vann bør hunden oppmuntres til å drikke.

Selv om hunden har fått tabletter, trenger den rask dyrlegebehandling.

Etter at tabletter er gitt bør man gå rolig tilbake til sivilisasjonen og oppsøke veterinær umiddelbart. Hunden bør helst bæres, eventuelt med brannmannsløft hvis den ikke er for stor og tung. Skal hunden gå selv bør den bevege seg langsomt. Rask bevegelse øker spredning av giften.

Ingravenøs væsketilførsel og medisiner for å normalisere blodtrykket og opprettholde normal sirkulasjon kan være nødvendig. Det kan også være nødvendig å gi motgift. Deretter behandles hunden vanligvis i en periode med medisiner som motvirker senskadene som kan oppstå. Veteriæren vil vanligvis anbefale av samme grunn at hunden holdes i ro, og ikke utsettes for noen form for anstrengelse i minst 10 dager.

Senskader er :

a)Blodmangel fordi blodlegemene sprekker (anemi)

b)Hjertefeil med rytmeforstyrrelser (arytmi)

c)Nyresvikt, fordi nyrene får for lite blod rett etter bittet.

d)Leversvikt

Senskader kan unngås ved raskt å oppsøke dyrlege for behandling.