Det er viktig å holde hunden i passe hold. Du skal kunne kjenne ribbeina på siden av brystkassa.

Husk at fôringstabeller kun er ment som et utgangspunkt. Aktivitetsnivå, rase og alder bestemmer hvilken fôrtype du bør velge og den mengde fôr hunden trenger. Reguler matmengden etter hundens hold.

Idag produseres det ferdigfôr som tilfredsstiller hundens krav i forskjellige perioder av livet med hensyn til både energi, protein, mineraler, vitaminer, fettsyrer og fiber. Ved kjøp av et helfôr av god kvalitet unngår man i de fleste tilfellene ernæringsforstyrrelser som kan forekomme når fôret komponeres selv.

Når du bruker et fullfôr av god kvalitet, skal det ikke gis tilskudd av mineraler eller vitaminer.

Man bør holde bruken av rester fra husholdningen til under 10% av den totale fôringsmengden for ikke å ødelegge balansen av næringsstoffer i ferdigfôret.

Hunden skal alltid ha friskt vann tilgjengelig.

Hundens mage og tarm tåler dårlig fôrskift, slik at man bør holde seg til et merke som man vet hunden fungerer godt på. Dersom man skal skifte fôr, bør dette gjennomføres gradvis over flere dager.

Tildeling av fôr bør skje etter at hunden har roet seg ned. Ro i en periode etter fôring er også en fordel.

Hvor ofte skal hunden fôres: <3 måneder: 4 ganger daglig

3-6 måneder: 3 ganger daglig

6-12 måneder: 2 ganger daglig

>1 år: 1 eller 2 ganger daglig

Hunden eldes fortere enn oss mennesker, og tabellen viser hvor gammel din hund er i menneskeår, alt etter dens alder og størrelse (vekt under 25 kg tilsvarer laveste alder, vekt over 25 kg tilsvarer høyeste alder)

Valper

Valper må få i seg melk fra tispa i løpet av de første 12 timene etter fødsel.

Tilskudd av oppbløtt valpefôr gis fra fjerde leveuke. Valper skal ALLTID fôres med fôr beregnet for valp.

Valpekjøper bør benytte samme fôr som oppdretter i minst en uke. Deretter gradvis overgang til det nye fôret. Valper bør generelt ikke få tilskudd av mineraler, mens vannløselige vitaminer og essensielle fettsyrer godt kan gis som tilskudd. Det er viktig at de fôres med et fôr som er beregnet for valp. Valper som vil få en voksenvekt på mer enn 25 kg bør gis et ”Large breed” valpefòr. Det er en misforstått oppfatning at valper av store raser skal gis et voksenfôr for at de ikke skal vokse så fort.

Hos valper er en lett underfôring å foretrekke fremfor overfôring. Lubne valper blir predisponerte for overvekt i voksen alder, noe som belaster skjelettet og kan medføre økt risiko for bl.a hofteleddsdysplasi.

Unghunden

Unghunden skal fôres med valpefôr til den er 9 måneder for små hunder, 12 måneder for middels store hunder og 18 måneder for store raser.

Når du bruker fullfôr av god kvalitet beregnet for valp, må det ikke gis tilskudd av mineraler eller vitaminer.

Fôring av voksende unghund med fôr beregnet for utvokst hund kan føre til for stort inntak av mineraler og siden utvikling av skjelettsjukdommer.

Fri tilgang på fôr gir ingen optimal vekstutvikling, spesielt ikke hos store og tunge raser. Fôrmengden bestemmes ut ifra holdet på hunden.

Konklusjonen blir at valper og unghunder skal fôres med et valpefôr av god kvalitet, men i kontrollerte mengder.

Voksne hund

Utvokste hunder fôres med et vedlikeholdsfôr frem til omtrent 5 års alderen for store hunder, 6 års alderen for mellomstore hunder og 7 års alderen for små hunder. Man skal være forsiktig med tilskudd, men essensielle fettsyrer og vannløselige vitaminer kan være fint å gi i perioder med stress og andre energikrevende situasjoner.

På markedet finnes også "light" fôr som er beregnet på mindre aktive hunder, og hunder som har lett for å legge på seg.

Gammel (geriatrisk) hund

På grunn av nedsatt stoffskifte og redusert aktivitet krever den eldre hund mindre energi, hvorpå overvekt blir et problem hos eldre hunder. Problemet kan unngås ved å gi et fôr med høyere fiberinnhold og lavere energiinnhold.

Når hunden blir eldre (omtrent 5 år for store hunder, 6 år for mellomstore, og 7 år for små raser), mister også flere organer i kroppen en del av sin reservekapasitet. Et for høyt inntak av for eksempel fosfor og proteiner kan føre til overbelastning av nyrene og følgelig ytterligere nyreskade. Derfor bør den gamle hunden fôres med et "senior" fôr som blant annet har et lavere mineral- og proteininnhold enn fôr beregnet til en yngre hund.

Når hunden har nådd seniorfasen i livet, er det mer sannsynlig at det oppstår forskjellige helseproblemer. På samme måte som du kanskje vil gå til legen oftere når du blir eldre, bør du sørge for at kjæledyret ditt er hos veterinæren minst en gang i året, og helst oftere.

Hvis du går til veterinæren med kjæledyret én gang i året, vil det tilsvare at du selv skulle gå til legen hvert fjerde til syvende år!

Drektig tispe

Tispa skal være i normalt godt hold ved parring, igjennom hele drektigheten og i dieperioden.

Tispa fôres som normalt de første 4 ukene av drektigheten.

Fra 5. uke trenger tispa tilskudd av mer energiholdig fôr til vekst av fostrene. Et valpefôr av god kvalitet er et godt valg.

Energi- og næringsbehovet øker med opptil 1,5 ganger vedlikeholdsbehovet i drektighetsperioden.

Fôrrasjonen bør fordeles på 2-4 måltider daglig de siste ukene av drektigheten.

Vanligvis er det ikke nødvendig med tilskuddsfôr når tispa får et godt valpefôr. Dersom tispa spiser lite i perioden rundt fødsel (3 dager før til 3 dager etter) kan man koke havre-, bygg- eller hønsesuppe tilsatt 20 g kalsiumfosfat/laktat og 50 g druesukker for hver liter suppe slik at tispa er best mulig rustet til fødsel og forpliktelsene som følger.

Diegivende tispe

Tispa bør få valpefôr også i laktasjonsperioden.

Hos lakterende tisper øker energi- og næringsbehovet for hver valp med 1/4 av vedlikeholdsbehovet. Det vil si med 4 valper skal tispa få dobbelt så mye fôr som vanlig.

Gi mange små måltider eller fri tilgang på fôr i dieperioden.

Reduser fôrinntaket gradvis etter 4.-5. uke. Gå siden gradvis over til et vedlikeholdsfôr.

Spesialdietter

Lidelser som overvekt, urinstein, sukkersyke, lever-, nyre- og hjerte- og mage- tarmproblemer, kan i mange tilfeller korrigeres med en spesialdiett som tar spesielt hensyn til kroppens behov i den aktuelle situasjonen. Ta kontakt med din dyrlege før bruk av spesialdietter.

Vektkontroll

Stadig flere hunder lider av overvekt. Fedme er ekstra belastende på bevegelsesapparatet og hjertet, og øker risikoen for sukkersyke. Dersom hunden din har lett for å legge på seg eller har perioder med lite aktivitet, bør du gi fôr med lavere fettinnhold. Unngå godbiter som kaker og sjokolader, gi heller hunden hundekjeks med lavt kaloriinnhold.

Det er viktig med jevnlig vektkontroll, helst to ganger i måneden, slik at fôrmengden kan korrigeres etter vekten. Dersom du nylig har kastrert hunden din, bør du være ekstra oppmerksom på vektøkning.

Overvektige dyr bør slankes! Her må du bruke et slankende fôr av god kvalitet som inneholder lite fett og mer uoppløselige fibre, slik at hunden får metthetsfølelse med mindre fôrmengde men samtidig det den trenger av proteiner, vitaminer og mineraler for å opprettholde en normal kroppsfunksjon.

På klinikken har vi vekt slik at du kan veie dyret ved jevne mellomrom og kontrollere vektreduksjonen. Vi kan sette opp et gratis vektkontrollprogram for ditt kjæledyr dersom du ønsker!